Motta nyhetsbrev
Hoppet av fra sikker jobb
23.09.2008
AV EGIL SEVEREIDE
En morgentrett Hilde Jørgensen slår ut med armene og ønsker velkommen til eneboligen i Eirik Raudes gate 10. Barbent, iført rosa bluse og halvlang dongeri bukse manøvrerer hun seg bort til kaffetrakteren.
- Dette huset bygde jeg i 2000, da jeg kom hjem fra Oslo. Helt grei enebolig for meg og ungene. De sover oppe; yngstemann skal på teaterøvelse klokka 11, og eldstemann på jobb litt senere, smiler Hilde oppklarende.
Klokka er noen minutter over ni denne tirsdagsmorgenen i august. Et normalt oppegående menneske burde vært på jobb nå. Ikke Hilde. Hun gjorde et dramatisk veivalg for noen måneder siden.
Egentlig hadde hun tenkt på det i flere år. Fra hun en travel vårdag i 2005 satt i et møte og reflekterte over om det var dette hun virkelig vil drive på med resten av sitt liv. Så dro hun hjem til guttene sine og spurte om de ville være med til Spania et halvt års tid.
- Det ville de. De gikk på skole der nede, mens jeg stresset ned, leste og reflekterte over livet og snakket med mange kloke mennesker. Det var da tanken på å hoppe av og gjøre noe annerledes, modnet. Hadde jeg ikke tatt permisjon det halv året, hadde jeg gått på en smell. Det er jeg helt sikker på.
Hilde Jørgensen jobbet mye. Tynget av ansvaret som leder av Siemens avdeling i Haugesund og med ansvar for 40 ansatte. Jobben fikk hun i 2001, etter først å ha vært økonomisjef. Hun synes fortsatt det var noe uvirkelig over settingen; at hun, en kvinnelig økonom uten elektromontør-faglig kompetanse skulle bli tilbudt jobben å lede hele Haugesunds-avdelingen.
Det er syv år siden, nå. Syv flotte år. Kronet med Haugaland HMS-pris for ”Årets arbeidsmiljøbedrift ” på Haugalandet i 2007.
Hun har lært masse i et konsern som er et av verdens fem-seks største med 430.000 ansatte og representasjon i 190 land. Hun har lært å lede, og seg selv å kjenne. Kombinasjonen førte henne inn i valgets kval.
- Jeg følte at det jeg virkelig hadde lyst å jobbe med, ikke var det Siemens trengte. Og at jeg jobbet så mye at jeg ikke hadde energi til å ta meg av de to guttene mine.
I vinter søkte hun på en utfordrende jobb i lokalmiljøet. Hun var med helt til finalen, men fikk den ikke. Prosessen var utløsende.
Hun tok kontakt med sjefen sin og la fram utfordringene sine. Hun ville ikke mer, men hadde ikke noe nytt å gå til. Hilde kunne få jobb i Siemens-systemet andre steder, men det var uaktuelt. Haugesund var basen. Her skulle hun bli.
Enden på visa ble at Hilde Jørgensen sa opp jobben i sommer, etter det hun betegner som 23 fantastiske år i Siemens-konsernet.
- Det var en befrielse, sier hun og titter ned i kaffekoppen. Men også en reise inn i det usikre. Likevel er jeg sikker på at jeg gjorde det riktige. Og det er gøy å se hvilke muligheter en slik beslutning skaper. Det har dukket opp jobbtilbud både her i byen og andre steder. Nå vil jeg bruke tida til å finne ut hva jeg vil gjøre.
”Ressursperson, energibunt, ildsjel, driftig, engasjert”, er karakteristikker andre kvinner i næringslivet gir av Hilde Jørgensen.
Helt fra barndomsårene ble hun sett på som ei guttejente; spilte fotball med gutta i gata, skjøt med sprettert og klatret i trær. På barne- og ungdomsteateret var hun flittig på scenen og søstrene Kari og Hilde Jørgensen var sentrale spillere på Haugars gode junior-og damelag på 80-tallet. Hilde ble til og med valgt til å holde åpningstalen i verdens største fotballturnering, Norway Cup..
Nå er det golf for alle penga. ”Klin, kanon galen; heilt hekta”, sier hun selv om sin nye lidenskap, som hun får utløp for hvorenn det måtte by seg en mulighet; i Norge som i utlandet. Spania er favorittlandet, Hilde har kjøpt leilighet i Altea og nyter sol og varme på supre golfbaner så snart hun får en mulighet.
Men først og fremst er Hilde Jørgensen mor og forretningskvinne. Etter at ex-mannen døde for noen år tilbake har hun vært alene om omsorgen for sine to sønner, Lars (18) og Aleksander (15). De er hennes øyenstener og det er en stolt mor som trekker fram guttenes musikalske talenter. Lars går på musikklinja på Skeisvang og er en kløpper på piano, og yngstemann Aleksander går for å være et stort sangtalent. I disse dager blir han tildelt et stipend på 20.000 kroner av Naturkraft for å videreutvikle sangstemmen sin.
- De har det definitivt ikke fra meg, humrer Hilde.
Forretningskvinnen Hilde Jørgensen utvikler seg stadig, i følge hovedpersonen selv. Hun er blitt tryggere på seg selv, og klar på sine sterke og svake sider. En rekke personlighetstester har avdekket hennes karaktertrekk og lederegenskaper, og hun bruker sin erfaring til å utvikle andre kvinner som vil bli eller er kvinnelige næringslivsledere.
- Under universitetsstudiene i Stavanger hadde jeg Thorhild Widvey som mentor og selv er jeg mentor for en kvinnelig bedriftsleder fra Haugesund i et prosjekt i regi av Innovasjon Norge. Fantastisk spennende, og samlingene med bare kvinnelige ledere er utrolig inspirerende. Men som jeg sa under et møte nylig; det kan bli forferdelig mye kakling iblant..
Hilde er med i uformelle kvinnelige nettverk i Haugesund, og registrerer at det snakkes lite verdiskapning og innovasjon, men mye personalpolitikk. Det mener hun henger sammen med at mange kvinnelige ledere finnes i offentlig sektor, der kravet til lønnsomhet vies marginal oppmerksomhet.
- Av og til misunte jeg dem; de slipper å ligge søvnløse og fundere på hva de må finne på for å holde 40 elektrikere i arbeid.
I en slik setting ble Hilde bedt om å beskrive seg selv i et billedlig språk. Hvilket bilde ville hun tegne av seg selv?
- Jeg tegnet en kilde, et oppkomme av ideer og engasjement. Det passer på meg; jeg tror jeg er god på relasjonsbygging og til å inspirere andre til å gjøre en bedre jobb. Men en kilde trenger også påfyll; også jeg er avhengig av ny energi for å kunne gi næring til andre. Denne balansen er det viktig å lete etter. Nå tror jeg at jeg har funnet den. Jeg skal lete etter muligheter der jeg får utnyttet det er jeg er best på og trives med.
Hilde Jørgensen er opptatt av ledelse, og kvinners rolle i et mannsdominert arbeidsliv.
- Det er ikke nødvendigvis kjønnet som gjør at mange kvinner kvier seg for å ta lederjobber, men frykten for å stå alene. Være den eneste annerledestenkende, som må utfordre det bestående. Det kan være likke vanskelig for en mann i en bedrift med mange kvinner, som for en kvinne i en mannsdominert bedrift, sier Hilde og etterlyser kvinnelige forbilder i norske bedrifter.
Selv kan hun godt tenke seg utfordrende styreverv, enten i bedrifter eller humanitære organisasjoner. Hun mener hun har en erfaring som vil være viktig i mange styrerom.
Det er sikkert dem som vil hevde at Hilde Jørgensen tar stor plass. At hun nyter oppmerksomhet, og ikke er redd for å si hva hun mener.
Hilde ler, og sier hun nok er mer innadvendt enn folk kan få inntrykk av. Personlighetstestene gir henne lik score på introvert/ekstrovert.
- Men jeg er nok frittalende. Det er min natur å si fra, sier Hilde Jørgensen, som har erfart følgende denne sommeren:
- Det er deilig å være daljert i blant, og la andre ta beslutninger…
Billedtekst: Å være den eneste annerledestenkende, den som må utfordre det bestående er gjerne det tyngste med å være kvinnelig leder i et mannsdominert arbeidsliv, sier Hilde Jørgensen.
Del saken og skap bevegelse
Relaterte saker
Møteplasser
