Første leveranse av karbonfri betong

Leveransen er gjort i entreprisen Fellesprosjekt Arna - Stanghelle, Rensk og sikring eksisterende jernbanetunneler, og ble levert til Store Fossmark samt Hananipa-tunnelen. Den markerer en viktig milepæl i arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra anleggsprosjekter, ifølge nettsiden til Ølen Betong.

I løpet av en intensiv arbeidshelg i april ble det sprøytet betong i to eksisterende tunneler som en del av forsterkningsarbeidet før videre utbygging. Arbeidet foregikk mens jernbanen var stengt, og krevde nøye planlegging og kontinuerlig drift gjennom hele døgnet.
 

– Jobben gikk veldig fint med god gjennomføring fra alle parter. Det er selvsagt også et stort steg for oss å kunne oppnå betraktelig mindre utslipp på prosjektet ved å levere denne betongen, sier Lyngstad som er veldig godt fornøyd med innsatsen fra teamet som sikret leveransen.
 

– Dette er første gang vi leverer sprøytebetong med denne sementtypen. Vi har ventet lenge på å komme i gang, og det er kjekt å se at det fungerer godt i praksis, sier teknolog Yaz Liland i Ølen Betong
 

Den aktuelle betongen er produsert med sementtypen evoZero fra Heidelberg Materials. I produksjonen fanges CO₂ som normalt slippes ut, og lagres permanent gjennom det statlige Langskip-prosjektet. Dette gir en betydelig reduksjon i utslipp sammenlignet med tradisjonell sement.

– Vi kan redusere utslippene med opptil 80 prosent. Det viser at det er mulig å kutte mye, selv i en bransje som tradisjonelt har hatt høye utslipp, sier Truls Krossøy som også jobber som teknolog i Ølen Betong.

Totalt ble det levert rundt 370 kubikkmeter betong i løpet av helgen. Arbeidet involverte et omfattende apparat med blant annet to pumpesjåfører, to blandeoperatører og 12 betongbilsjåfører. Betongen ble blant annet transportert med tog inn i tunnelene, der en egen betongbil sto klar til å mate sprøyteriggen fortløpende.

Selve betongen oppfører seg som vanlig sprøytebetong i bruk, men innføringen av den nye sementtypen har krevd tilpasninger i systemer og dokumentasjon.

– Produktet i seg selv er ikke utfordringen. Det er dokumentasjonen og sporingen av CO₂-reduksjonen som har vært mest krevende. Vi har jobbet tett med både Heidelberg og egne fagmiljøer for å få dette på plass, sier Liland.

Dette er blant de første prosjektene i Norge hvor karbonfanget sement tas i bruk i denne typen arbeid. Erfaringene så langt er positive, selv om teknologien fortsatt er i en tidlig fase.