Krever stans i nytt laksekutt

Åtte næringsorganisasjoner fra Haugalandet og Sunnhordland går sammen om et tydelig krav til Stortinget: Stans det varslede kuttet i havbruksproduksjonen på Vestlandet. De frykter store konsekvenser for næringen i regionen. Næringspolitisk utvalg for Haugaland og Sunnhordland ber Stortingets næringskomité om å sette foten ned for en ny reduksjon i produksjonskapasiteten for havbruksnæringen mellom Karmøy og Sotra inntil et styrket kunnskapsgrunnlag og et nytt og mer treffsikkert reguleringssystem er på plass.
 

I en felles høringsuttalelse til representantforslaget om en mer fremtidsrettet havbruksnæring advarer de åtte næringsorganisasjonene mot konsekvensene av enda et nedtrekk.
 

Produksjonsområde 3 fikk rødt lys i trafikklyssystemet i 2026, med en besluttet reduksjon i produksjonskapasiteten på seks prosent. Området har allerede vært gjennom tilsvarende kutt i både 2022 og 2024. Nå mener næringslivet at grensen er nådd.
 

– Målet må være lavere miljøpåvirkning, ikke nødvendigvis lavere norsk matproduksjon, heter det i høringsuttalelsen.
 

Ifølge beregninger fra Nofima, som det vises til i representantforslaget, kan et nytt nedtrekk i produksjonsområde 3 føre til en årlig reduksjon i verdiskapingen på 684 millioner kroner og tap av 476 arbeidsplasser når ringvirkningene tas med. Tidligere nedtrekk i produksjonsområdene 3, 4 og 5 anslås allerede å ha redusert den årlige verdiskapingen med 2,9 milliarder kroner og sysselsettingen med rundt 2 000 personer. Næringsorganisasjonene understreker at konsekvensene strekker seg langt utover oppdrettsselskapene.
 

Rederier, verft, utstyrsleverandører, teknologibedrifter, transportselskaper og en omfattende maritim leverandørindustri er tett knyttet til aktiviteten i havbruksnæringen. Et nytt produksjonskutt vil dermed kunne ramme store deler av næringslivet langs kysten.
 

– Vi bør ikke redusere aktivitet, arbeidsplasser og investeringskraft dersom de samme eller bedre miljøresultatene kan oppnås gjennom teknologi, innovasjon og mer målrettet regulering, skriver næringsorganisasjonene.
 

Næringspolitisk utvalg understreker at havbruksnæringen fortsatt skal møte strenge krav til miljø, fiskehelse og påvirkning på villaksbestandene.

Uenigheten handler om hvilke virkemidler myndighetene skal bruke for å oppnå miljømålene. Organisasjonene viser til at næringen allerede investerer betydelige beløp i ny teknologi, større smolt, kortere tid i sjøen, skjermede oppdrettsløsninger og bedre samarbeid mellom aktørene. Slike tiltak kan redusere miljøbelastningen, men investeringene krever tid før resultatene kan dokumenteres fullt ut.
 

Derfor mener næringslivet at myndighetene i større grad må belønne dokumenterte miljøforbedringer, fremfor å bruke redusert produksjonskapasitet som det viktigste virkemiddelet. De etterlyser et mer kunnskapsbasert og teknologinøytralt regelverk som gir bedriftene større forutsigbarhet.
 

Et annet sentralt punkt i høringsuttalelsen er mangelen på samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser. Næringsorganisasjonene viser til at høringsgrunnlaget for nedtrekket, ifølge representantforslaget, ikke inneholder vurderinger av konsekvensene for arbeidsplasser, kommunale inntekter eller leverandørindustrien på Vestlandet.
 

De mener slike vurderinger må være en selvfølgelig del av beslutningsgrunnlaget når staten gjør inngrep som kan få store regionale konsekvenser.

Samtidig understreker organisasjonene at økonomiske hensyn ikke skal overstyre dokumenterte miljøproblemer.
 

Poenget er at myndighetene må vurdere både miljøeffekter og samfunnsøkonomiske konsekvenser når de velger mellom ulike reguleringstiltak.
 

Næringspolitisk utvalg støtter også arbeidet med å forenkle og samordne forvaltningen av havbruksnæringen.Blant forslagene som trekkes frem, er å samle et overordnet koordineringsansvar i et fiskeri- og havbruksdirektorat.
 

Målet er raskere saksbehandling, tydeligere ansvarsfordeling og mindre byråkrati for en næring som er avhengig av langsiktige investeringer.

Organisasjonene mener dette vil styrke konkurransekraften og gjøre det enklere å utvikle nye løsninger som kan redusere miljøbelastningen.
 

Bak høringsuttalelsen står Næringsforeningen Haugalandet, Karmøy Næringsråd, Stord Næringsråd, Fikse Næringsforening, Bømlo Næringsråd, Kvinnherad Næringsservice, Ressursgruppe Tysvær og Ressursgruppe Sveio.
 

Sammen ber de Stortinget om å stanse den varslede reduksjonen på seks prosent og vente med ytterligere nedtrekk til et bedre kunnskapsgrunnlag og mer treffsikre miljøvirkemidler er på plass. For organisasjonene handler saken om langt mer enn hvor mye laks som kan produseres. De mener beslutningene som nå tas, også vil være avgjørende for fremtidige investeringer, industriutvikling og bosetting i kystsamfunnene.
 

– Havbruksnæringen er en av de næringene Norge skal leve av i fremtiden. For Haugalandet og Sunnhordland handler dette ikke bare om produksjon av laks, men om arbeidsplasser, teknologi, maritime tjenester, industri, eksport og levende kystsamfunn, heter det avslutningsvis i høringsuttalelsen.